Nå har dagen kommet :o)

I dag reiser familien Olsen til Thailand. :o)

Huset står nesten på hodet, psyken har slått Hannah helt ut som vanlig. Ble vekket med oppkast og diare. Veldig deilig. Det har seg sånn at Hannah kaster opp når det er ting hun gruer seg til, eller at hun ikke vet helt hva det går ut på. Stakkars lita, går heldigvis fort over da (håper jeg). Henrik han er helt klar, han gleder seg bare. Sitter å slår ihjel litt tid med playstation sin, den klarer han seg nemlig ikke uten. Heldigvis har han ikke kommet inn på det enda at den må bli igjen hjemme... Skrekk og gru.

Har vært innpå tanken å ta en sovetablett når flyet tar av, men har hørt en aldri så liten skrekkhistorie av Hannah som får meg til å la være. Det har seg nemlig sånn at en mamma til Hannahs venninne er kjemperedd for å fly, tar seg alltid en sovetablett når flyet skal lette, sover seg da gjennom hele flyturen til Thailand, når flyet lander har hun da sittet å sovet i 12 timer med munn på vid gap. Det er jo forsåvidt nydli i seg selv eller..... Dama må da bli kjørt i rullestol ut i ankomsthallen (mulig mye lenger, har ikke spurt, like greit) for at hun ikke klarer å gå, hodet henger litt sånn sjarmerende nedover, og alle tror at hun har CP, er dritfull eller noe sånt. Ser liksom ikke helt for meg, selv der gett. :o) Er vel kanskje litt primadonna da som Ann-Terese sier, men takke meg heller til det.

Nå er det straks frokost tid, vi prøver å skrape kjøleskapet helt, så det blir vel en brødskive med leverpostei og agurk. :o)

Koffertene er pakket, treningstøyet med, må jo få trent, skal jo rett og slett spise og kose meg i 14 dager, kjenner nesten at det legger seg rundt midjen bare jeg nevner det.

Har et aldri så lite press, for når vi kommer hjem så skal jeg på en teambuildingstur med avd på fengselet. Har fått beskjed om at badestampen er varm kl 1900.... Glad jeg da har blitt litt sånn passe brun, da ser man nemlig litt bedre ut i bikini, enn å gli nedi der litt sånn blå.

Ja, mine bloggvenner, dette er siste innlegg fra Norge, neste kommer fra Thailand, Koh Lanta. Ha det så godt her hjemme i iskalde Norge, så skal jeg tenke på dere alle når jeg i morgen tar meg noe godt i paraply glasset i baren rundt bassenget. :o) Stoooor klem.